Det kommer to gamle elg-fruer; den ene i rullestol og den andre rusler for egen maskin.  De samler seg ved bordet hvor de strikker og prater sammen. De forteller hverandre når de kom hit, og hvorfor – og sannelig gjentar de seg selv litt.  Begge har de hver sine vondter og plager men de er glade for at de ikke trenger hjelp – og alt virker litt som de i det ene øyeblikket klager over noe og i det neste glemmer det og sier de klarer seg selv.

«Lurer på hva vi får til middag i dag...» sier fru Elgaker før hun ringer i bjella.  Inn kommer en pleier; en kanin.
«Hallo» sier kaninen.  «Hva kan jeg hjelpe dere med?» spør hun med et smil.
Da blir de to gamle elgfruene litt fornærmet og sier at «VI??  Nei VI trenger da INGEN hjelp – det skulle da BARE mangle!» før de sender bort kaninen igjen.
«Åh, jeg lurer på hvor det blir av den frisøren – jeg skulle så gjerne få lagt håret mitt» undrer fru Elgaker.

Elgfruene surrer litt og gjentar samtalen om at de klarer seg selv.
Men sannelig så lurer de jo på hva de skal ha til middag (igjen) og ringer i bjella (igjen).
Igjen kommer pleieren inn, en liten kanin, og vennlig sier hun «Hei» før hun blir avbrutt av elgfruene som lurer «Hvem er DU?»
«Dere ringte med bjella så jeg tenkte..» svarer kaninen.

«Bjelle?  Nei, vi har ikke sett noen bjelle..» avbryter elgene igjen.

«Men kanskje det var noe dere lurte på?» spør kaninen.

«Nja.. Hva kan dét være da?  Nei, si det..  Eller jo; kommer frisøren i dag?  Jeg skulle så gjerne få ordnet hamsen» lurer den ene elgen.

«Nei, frisøren tørr ikke komme før trollet flyttet ut igjen dessverre.  Er det ellers noe jeg kan hjelpe dere med?» spør kaninen med et smil.

«Hvem VI?  Nei, vi trenger IKKE hjelp!» sier elgfruene og sender henne avgårde – igjen.

Samtalen fortsetter.  Denne gangen snakker de gamle elgfruene om trollet og hvor mye ugang han steller i stand på gamlehjemmet etter at han kom.
«Ja, huff. Han er en ugangskråke»
«Ja dét er han!  HAN har ikke mye å være stolt over altså..»

«Men vet du?  Jeg er veldig fornøyd med det jeg har gjort i livet mitt – jeg har til og med lært en liten bukk å lese» sier fru Elgaker.

«Stolt?  Ja, jeg er veldig stolt av det jeg har strikket her – bare se..» svarer den andre elgen.
«Strikket?  Ja, jeg har strikket denne her helt selv.  Og jeg har vært SÅ tålmodig altså, jeg har nemlig strikket lenge nå – helt siden FØR jul» svarer fru Elgaker og holder opp strikketøyet sitt.
«Jul?  Ja det er lenge til jul, så da må vi være tålmodige» svarer den andre elgen.

«Synes du jeg har vært tålmodig, nei så hyggelig» sier fru Elgaker, og så sitter de der nokså stolte begge to.
«Men du, hva tror du vi får å spise til middag i dag?»
«Jeg vet ikke, men vi kan jo spørre..»
..og så ringer de to i bjella – igjen.

Den lille kaninen kommer sprettende inn med et stort smil; «Hei på dere – går det bra her da?» spør hun.
«Ja, HER går det bra – vi er så stolte» svarer fru Elgaker.

«Ja, dere har vel mye å være stolte over» svarer den lille kaninen.

«Ja...» sier elgfruene, og så blir det stille en stund.

«Men er det noe jeg kan hjelpe dere med da, jeg syntes jeg hørte at det ringte i bjellen» spør kaninen.

«Bjelle?» spør elgfruene?

«Ja, dere har jo den lille bjella som dere ringer i når dere lure på noe..» forklarer kaninen.

«Åh, har vi det?  Det var da kjekt» svarer elgfruene.

«Åh, jo – nå husker jeg det..» sier fru Elgaker før hun spør «hva får vi å spise til middag i dag?»

«I dag skal dere få deilige elgkarbonader med trollkrem» forteller kaninen før hun fortsetter; «Jeg kan gå og se om de er ferdige, klokka nærmer seg jo 12.»

«12, 12, lille troll..» rimer Fru elgaker.
«Ja, dét skal du ha for ditt stygge troll – fordi du ikke kunne telle til tolv..» svarer den andre elgen.

«Huff ja, det trollet altså – han lager bare bråk og plager oss» sier fru Elgaker.

«Bråk ja!  Også skremmer han ALLE sammen.  HAR du HØRT det – frisøren kommer ALDRI tilbake!!»

«Hysj, der kommern!» avbryter fru Elgaker

Og sannelig; inn kommer trollet brautende; «TRIPPE TRAPPE – TRIPPE TRAPPE – TRIPPE TRAPPE!» brøler han mens han tramper hardt.
Han er som vanlig ute etter litt fart og spenning og drar masse greier ut på gulvet som han begynner å legge oppå og inntil hverandre mens han går og prater for seg sjøl.

«Hva er det du driver med NÅ da» spør de to gamle elgfruene i kor.

«Jeg bygger ei BRU vel.  VIL DU GÅ OVER??» spør trollet og ser forventningsfullt på elgene.

«NEI takk» svarer elgene i kor.

Men så går trollet bort til dem og nærmest roper «SKAL VI DANSE?»

«Eh, nei takk» svarer elgene indignert.

«Joda – se nå» svarer trollet og tar tak i rullestolen til den eldste elgen.  Han ruller henne frem og tilbake, rundt omkring mens han hoier og ler.  ..han danser med den gamle elgkua.

Elgkua på sin side ser ikke ut til å ha det så moro for hun roper stopp og hyler av skrekk.

«Neida, SE NÅ» roper trollet og fortsetter.

«NEI STAAAAANS» roper den gamle elgkua, «JEG VIL IKKE».

«Greit da» mumler trollet oppgitt, slipper rullestolen og går tilbake og fortsetter å samle ting som han legger i en haug..

Til slutt ser vi at han er tydelig stolthet av den kreative brua og legger seg under den!

«Kom da!  Gå over!  KOM IGJEN DA...!!» sier trollet.

«Eh, nei.  Det er faktisk helt uaktuelt – vi gidder ikke leke med DEG» svarer elgene i kor.

Men så blir alt avbrutt; Bodil kommer inn og serverer mat til de gamle elgkuene.  Elgene sitter ved bordet og forbereder seg på å spise.

Trollet vil også ha; «ÅH – MAT, jeg setter meg HER jeg!»

«Hei hei hei, dette er ikke ditt bord.  Nå er det middagstid..  Gå og sett deg på ditt eget bord.  Det er nr. 13. Dette er vårt bord. Bord nr EN! Fordi vi kom hit først, så da bestemmer vi!» sier den ene elgkua med en nokså streng tone.

«Ja, og dette er ett TO-elgs bord» utfyller den andre.

Nå blir trollet lei seg for det er jo ingen som vil leke på hans måte.

Da kommer kaninen inn og prøver å trøste trollet.

«Ja, nå har du det ikke så greit.  Men du kan få maten din på rommet ditt hvis du vil. Jeg kan bli med deg?» spør kaninen oppmuntrende.

«Ja takk..» sa trollet trist.  «Men kan jeg bygge i morgen da? Jeg må bygge bro..» 

«Jaja, vi får se på det. Kanskje senere» sa kaninen oppmuntrende og leide trollet ut.

Etterhvert gikk også elgene fra bordet og inn i dagligstua for å ta seg en liten portvin