De tre bukkene Bruse

Beveren

Vi sitter ved bålplassen ute i skogen.  Ved bålplassen er det en bever som holder på å fikse på noen juletrær.  De tre bukkene Bruse kommer ruslende og det er ikke noe god stemning for den minste og den mellomste krangler.


«Vi skal jo ha PLASTtre – for du spiser bare opp de vanlige trærne!» sier den mellomste.
«Det gjør jeg IKKE det for TENK» roper den minste.
«Jo, det gjør du VEL!  Du gnagde jo på ALLE de nederste greinene på treet i fjor..» fortsetter den mellomste.
«Gjorde jeg vel IKKE» protesterer den minste før han fortsetter «Vi SKAL faktisk ha et VANLIG tre!»
Den største bukken ser litt utilpass ut og mumler bare «Det kommer til å gå bra-a-a-a».

Til slutt blir den minste bukken så sint at han holder på å stange de andre.
Den store bukken gir ikke opp og nå begynner han å sette ord på det den minste bukken viser.  Han sier ting som «Nå ser jeg jo at du er både sint og lei deg
«Nå – nå – husk hva du lærte på skolen..» prøver den største, men blir avbrutt av den minste som roper
«NEI – JEG HUSKER IKKE FOR TENK!!»


«..jo, men du husker jo hva fru Elgaker lærte deg..?» undrer den største.
«NEI JEG HUSKER IKKE!!  BARE SÅNN  ‘’TELL TENNER’’ OG ‘’PUST ROLIG’’ MEN JEG KLARER IKKE» brøler minste bukken mens han veiver med tunga foran tennene og nærmest hyperventilerer for å vise at ikke kan han telle tennene sine og ikke hjelper det å puste.


Den store bukken oppmuntrer den minste bukken til å prøve igjen og til slutt får han det til.
«Det du gjør nå, vet du?  Det kalles sinnemestring det.  Sinnemestring er ting du gjør når du er sint, men som hjelper deg» forklarer den store bukken før han fortsetter:
«Men nå burde vi gå videre så vi rekker å kjøpe juletre hos beveren.
Den mellomste gir seg ikke helt og fortsetter å sutre «Jeg VET at den lille kommer til å gnage. Det blir bare FEIL. Den lille SKJØNNER jo ikke hvordan jul ER!»


Vel fremme så møter de beveren; en svensk juletrebonde med lange lange tradisjoner.  Bukkene får pepperkaker og beveren gir dem en lang tirade om hvorfor velge ekte julgran.
Den lille går bort og ser på ei furu og begynner å gnage; «Ja, DETTE juletreet kan vi jo ta – det smaker godt.»
Den mellomste blir opprørt og drar i den store: «SER DU??  Han vil jo bare SPISE DET!»
Den store bukken svar at «Ja, ja, og nei, nei – dette går fint..»

Den mellomste blir kjempesint; «Den minste ødelegger hele stemningen. Spiser juletreet og alle kakene, og jula blir ØDELAGT!»
Den store sier bare «ja . . . nei . . .»
Den minste blir litt sjenert..

Da bryter beveren inn: «Vänta ett ögonblick! Här är det dags att lära sig. Nu ska jag visa er hur det är med julen och granen..
Ni bär in trädet, dekorerar det med ljus och dekorationer.
Sedan kan man gå runt och sjunga julsånger»
«Julesanger?» spør bukkene
«Ja, sånn her..» sier beveren og begynner å ta med seg bukkene på å gå rundt juletreet hun har pyntet.


De er alle fornøyde, kanskje aller mest den minste som fornøyd skryter av at « JEG går først!» 

Etterhvert havner den minste bakerst i ringen og den mellomste utbryter med ertestemme: «Nå er JEG først!»
Da blir den lille bukken rasende, setter seg ned og hyler: «JEG var først!  JEG skal jo gå FØRST!»
Den mellomste sier bare «Skjerp deg, dette tåler du!»
Og den store er fortsatt konfliktsky og sier bare «Det går bra..»

Da prøver beveren seg på litt mer avledning: «Nu ska ni höra, det är mer som händer med en julgran: Det kommer julklappar från tomten under granen!»
Bukkene ser på hverandre og skjønner ingenting. «Hva mener du?» spør de i kor. 
Beveren forteller at «Ja, man får ju  julklappar av tomten...» mens hun tar frem en sekk med gaver..
Bukkene ser ut som noen spørsmålstegn.
«Tomten?  Får vi noe av tomten til huset vårt??» spør den mellomste.
«Ja, vi får klappe.  Klapp klapp» fortsetter den minste.
«Hæ?  Er det helt tomt i sekken??» lurer den største.


Beveren tar frem gaver fra sekken mens hun forklarer at «Ja, alla får presenter av tomten...»
Den minste rekker glad frem hendene for å ta en gave, men beveren trekker den tilbake og forklarer at «nej, dessa är MINA. DU får DINA EGNA presenter från tomten, men du får nog vänta till jul».
«Men hvem er det der tomten??» lurer bukkene.
«Det är tomten, såklart – eller ‘’nissen’’ som ni säger..  Tomten – nissen...» forklarer beveren mens hun legger alle sine gaver under juletreet.


Bukkene ser på hverandre.  «Nei, det har vi aldri fått. Vi har aldri sett nissen vi.»
Den minste gjetter på en forklaring: «Det er nok fordi han ikke vet hvor vi bor – han har ikke googlemaps, kanskje han ikke orker å gå opp bakken?»
Den mellomste hiver seg på: «Ja, kanskje han ikke vet hvor vi bor??»
Beveren forteller at «Ni måste skriva en önskelista – då får han veta både vad ni vill ha i present, men också var ni bor..»
Endelig melder den store bukken seg på også: «Åkei, ønskelister altså..  Da er det nok best at vi går hjem og skriver ønskelister, med tydelige ønsker og adressen vår.»
Den minste blir veldig ivrig og sier «Jeg kan skrive! Det har jeg lært på skolen.»

Bukkene pruter ned et lite juletre med brukne kvister og tar det med seg.  De tar farvel med beveren og rusler avgårde.
«La oss forte oss hjem og kose oss og skrive ønskeliste» sier den store.
«Jeg går først!» sier den minste fornøyd.
«Ja da, men du får ordne deg et EGET nistetre om du skal gnage på ett altså – det sier jeg deg bare» sier den mellomste når de rusler avgårde..