Det er god stemning når den største og den minste bukken kommer gående - de er på vei til brua der den mellomste venter på dem.  Nå må de nemlig komme seg til seters før det blir vinterstengt.

Plutselig spør den minste «Ikke sant jeg skal tilbake på skolen etter juleferien?»
Den største blir litt overrasket og tenker seg om før han svarer «Nei... Du er ferdig med skolen nå.»
Den minste protesterer: «Jammen jeg VIL på skolen!»
«Nei, nå har du lært det som er verdt å lære..» sier den største.
Den minste avbryter og sier at «NEI, jeg vil jo på skolen.»
«Nei, du har jo lært å lese og skrive og sånn der telle-greier – så nå trenger du ikke å gå på skolen mer» forklarer den store bukken.
«Jammen,, vennene mine – jeg vil jo være mer med vennene mine!!» fortsetter den minste bukken litt fortvilet.
«Venner?? Du har jo OSS!!» sier den største bukken.
«Men jeg VIL!  Si at jeg skal!» sier den minste bukken, men den største avfeier han bare med «Slutt å mase nå.  Nå skal vi til seters.»

Og mer rekker ikke den store bukken å si, for nå har de kommet fram til brua og der sitter jammen den mellomste og fisker.
Den mellomste bukken blir glad for å se brødrene sine og begynner stolt å fortelle om fiskefangsten, men den minste hører ikke etter.  Han er bare opptatt av at den mellomste bukken har gått ut på brua – og det er jo «MINST FØRST!» 

Den minste begynner å kjefte: «Hey!  Se!  Nå har den mellomste gått over først! Og det er alltid JEG som skal gå først.»
Den mellomste protesterer og forklarer: «Jeg har ventet SÅ lenge på dere, så nå har jeg fisket. SE på alt jeg har fått!» sier han og igjen prøver han å vise frem fiskekaker, fiskepinner, diverse fra bøtta.
Men minstebukken gir seg ikke: «Jeg gidder ikke å høre på det fiskegreiene, vi skal ha vafler, og gå over brua, og JEG skal gå først!!!» sier han sint.
«Hvorfor det?» spør den mellomste.
Den minste argumenterer med «Sånn har det alltid vært» og «MINST går ALLTID først» og «det er jo tradisjon» og ikke minst «vi må ikke forvirre trollet».
Men den mellomste fortsetter å stille spørsmål: «Hvorfor??? Kan ikke ting endres? Hvorfor må vi ta hensyn til Trollet da? Hvorfor kan ikke JEG gå først da?»

Den store bukken prøver også å være med og tenker seg om og sier «Men kanskje jeg kan gå nå da?  Eller, trollet vil jo kanskje ikke være fornøyd om vi sier «vent litt så kommer det en som er MINDRE – for han vil vel ikke ha MINDRE mat?»  Nei, jeg vet ikke helt jeg..»

Den mellomste blir etterhvert utålmodig og lei av å krangle og utbryter «Nå GÅR jeg bare!» mens han geiper, kaster fra seg fiskestanga, tar opp bøtta og går.

Lille bukken blir forferdet: «NEI! Det gjør du IKKE!!!! STOPP!!!!»
Men den mellomste er allerede godt på vei over og snart er han på andre siden.

Den store prøver å rydde litt, men får det ikke helt til: «Nå blir det bare surr... Det er jo feil rekkefølge, JEG skal jo gå etter den mellomste!  Skal jeg gå nå da eller??»
Den minste blir nå skikkelig sint: «HÆ? Skal JEG gå HELT til sist?? Det er jo farlig det! Jeg kan jo ikke stange trollet!?!?!» 
Store står og lurer litt: «Nei, det er kanskje ikke så enkelt med de små…»
«NÅ GÅR JEG!!» utbryter den lille bukken.
Den store står igjen litt skuffa: «Å, ja, så la gå da..»
Da kikket trollet frem: «Hey! Det var det jo JEG som skulle si!!»

Minste løper over brua.  Han er sint på den mellomste bukken.  Han sparker til bøtta og lager rot og styr med fisken til mellomste bukken.
Mellomste blir fortvila og tar igjen og det blir rett og slett skikkelig krangling.  Men til slutt er begge så sinte og fornærma at de setter seg bom ned, med rygg mot rygg, og der sitter de og sturer.

Den store bukken stod og pakket sammen fiskestanga, men med all kranglingen begynte han å løpe over brua. 
Trollet kom igjen frem: «Hæ? Hva skjer her nå? Det er jo bare surr her, Har dere glemt rekkefølgen eller?»
Den store bukken svarer i all hast at «sorry troll – hakke tid, må løse en konflkt her....vi får prøve å gjøre det riktig på vei tilbake..»

Når den store kommer over på andre siden og får se at det ligger mye fisk rundt omkring så spør han litt morskt «Hei hei, hva er det som skjer her?»
Den minste bukken kikker ned i elva og er unnvikende.  Den mellomste forklarer oppgitt at «det var den MINSTE som gjorde det – han bare kastet all fisken min rundtomkring!»
«Hva?  LILLE BUKKEN??» utbryter store bukken og kikker på den minste.
Den minste forsøker å vri seg unna..
«Her ligger det fisk overalt, klarer dere ikke å være et sekund alene, dere må jo være greie selv om ikke jeg ser dere...» sier den største bukken fortvila.
«Jeg vil ikke snakke om det – jeg er flau» sier den lille bukken forsiktig, og det er tydelig at han skammer seg litt.


Store bukken: «Sånn, nå er vi ferdige å krangle for i dag, ikke sant? Vi får heller spare litt til i morgen. Nå kan vi gå til seters og kjøpe vafler før vi går til bever’n og finner oss et fint juletre.»
Lille bukken: «JA! Vi kan ha en LITEN julegran!»
Mellomste bukken: «Nei, nei, dere begynner jo bare å ETE på dem og da BARE drysser de!  Nei, kan vi ikke ha plast? Det varer jo hele året også!»
Lille bukken: «Plast? Nei, vi er jo bukker fra skogen. Ekte tre må vi ha!» 
Største bukken: «Slutt å krangle nå.  Vi pleier alltid å ha et stort juletre – det er TRADISJON!»

De forsvinner ut mens vi hører den minste mase om «liten gran», den mellomste maser om «plast plast plast» og den største prøver å avlede med rømmevafler…