Måneden som gikk

Vi er nå kommet godt i gang med barnehageåret. Tilvenning av nye barn har gått fint, de begynner å bli trygge, og gruppa har blitt bedre kjent med hverandre. Hverdagen har fått flere av sine faste rutiner på plass og barna begynner å kjenne de godt.  

I år ser barnegruppa slik ut:

4 barn født i 2019
3 barn født i 2020
6 barn født i 2021
2 barn født i 2022 (småbarn)
2 barn født i 2023 (småbarn) men her begynner sistemann litt senere i høst

De faste voksne på Smørøyet er, Adele, Axel, Andrea og Janet.
Janet følger småbarnsgruppa.

Vi har blitt godt kjent på egen avdeling, og er akkurat ferdig med «besøksdager» til de andre avdelingene. Gøy å se hva alle leke-rommene kan tilby. Mye ved dagsrytmen er nytt for flere av barna, men de ser og hermer etter de som kan rutinene, og da går det som regel veldig greit.

Barna er generelt gode på å inkludere, og noen klarer å leke mange sammen. Det er ofte gøy, å leke mange sammen, for eksempel i ha`n, familielek eller felles aktiviteter. Men vi øver også på å se hva de som leker gjør, før man blir med i leken. De fleste forstår at det blir deres tur å leke med noe, men at de må vente på tur hvis det er mange. Det er alltid et ledig rom å leke på i Søråsen. Vi finner alltid på noe, selv om et lekerom er «opptatt». Det er alltid litt vanskelig å forstå for noen i starten, men etter hvert oppdager de at det er nok av leker og nok av tid til å få leke med alt de ønsker.

Vi har hatt mye bøker/eventyr/fantasi og sanger i samlinger i august. Sanger vi har sunget er: «Jeg er en liten undulat», «Jeg har to øyne», «Hjemme i min mammas hus (regle)». Småbarna har sin egen sangpose med egne sanger på småbarnsgruppa. Vi har snakket om ulike dyr, og sett på bæsj fra elg, rådyr og hare.

Sosial kompetanse/temaarbeid:
Vi har hatt første temasamling om «Bukken Bruse». Barna synes det var gøy, de fikk sett de tre bukkene denne gangen, og at de skulle ut på tur. Den lille bukken synes det var slitsomt og skulle gå laaang tur, og var også engstelig for å møte på trollet. Men de andre bukkene tok vare på han og trygget han med at dette skulle gå helt fint, trollet er ikke så vanskelig å lure. De tok godt vare på lille bukken og viste omsorg og droppet å gå over brua denne dagen, de la seg i telt litt før de kom til brua. Les eget referat, som kommer som eget nyhetsbrev.

Vi har snakket om at de litt større barna må vise seg som gode rollemodeller for de yngre. Hvordan skal de reagere når de små kommer bort til dem, eller til leken de har? Vi har fokus på at de kan smile og si hei, og prøve å la de bli med på leken. Dvs. at de ikke skal tøyse og tulle med de når de kommer, eller løpe etter de. Men heller øve seg på å være rolige og vise hvordan de kan være med å leke.

De nye barna har blitt tatt fint imot, og kommet godt inn i lek allerede. Så tar det naturlig nok litt mer tid før alle blir ordentlig trygge på hverandre og i gruppa.

Barna har vist mye omtenksomhet mot hverandre, de viser at de bryr seg. Et eksempel er: Louis har kommet tidlig, og sitter i sofaen med en bok. Olav (ny) sier ha`det til mamman sin, og går bort til sofaen hvor Louis sitter. Jeg spør om han også vil se i en bok. Olav sier «ja», og ser seg litt rundt etter hvilken bok han skal se i. Louis sier da, «Eller, du kan se i denne sammen meg?!» «Ja, det vil jeg» sier Olav med et smil og setter seg inntil Louis😊

De minste barna vet kanskje ikke at det de viser mot hverandre er omtenksomhet, og godhet, men de får masse smil og oppmuntrende ord fra oss når de gjør gode ting.

 

Grønne tanker –glade barn.
Vi vil arbeide med dette psykologiske førstehjelpsprogrammet parallelt med sosial kompetanse. Det handler om hvordan man kan bli mer bevisste sine egne tanker og følelser, og takle de. Her har vi tenkebamsen grønn (gode tanker) og tenkebamsen rød (vanskelige tanker) som vi kan bruke sammen barna. Alle har både grønne og røde tanker, det er viktig å få fram. Men ofte kan man hjelpe fram de grønne tankene når de røde er der, så finner de strategier på å komme ut av de vanskelige tankene.

En dag vi hadde snakket om røde og grønne tanker i samlingen, og at grønne tanker var lette og glade tanker, mens røde var vonde og vanskelige, ble et av barna sittende igjen da vi skulle gå å spise. Han så litt lei seg ut. Jeg spurt om det var noe som ble feil i samlingen. Barnet svarte «nei». Jeg spurte da om han hadde fått røde tanker. Da svarte han, «ja, jeg tenker på de som er døde». Så ble vi sittende noen minutter å kjenne på savn og komme oss ut av det før vi gikk og satte oss ved matbordet. Alle følelser er viktige, og må læres å kjennes på.

Vi har også snakket om at det hender noen gjør noe mot deg som ikke var meningen, ikke så seg for, å krasje med deg, eller sprutet sand på deg ved et uhell når de gravde i sandkassa. At man må prøve å tenke at andre vil gjøre gode ting mot hverandre:)

Å skape et godt læringsmiljø tar tid, og må jobbes med hele tiden. Noen er tålmodige og forståelsesfulle, andre reagerer kjapt og har ikke så god forståelse for ulike situasjoner som oppstår. Alle er vi ulike og trenger litt forskjellig veiledning, støtte og hjelp.

Kosthold
Vi har kommet i gang med baking av rundstykker to dager i uka. Det er ikke alltid vår avdeling baker de ut, men innimellom får barna tilbud om å være med på det.

Vi har oppskåret grønnsaker som tilbehør til lunsj hver dag, tirsdager og torsdager har ferske rundstykker. Havregryn med yoghurt, og smoothie har vi en dag. En fredag i måneden har vi varm mat, som barna er med å forbereder og tilbereder (hadde ikke dette i august, men starter fra september)


SEPTEMBER
Sosial kompetanse
Empati og rolletaking og å ta barneperspektivet
Barna skal lære å kjenne igjen følelsene glad og sint hos seg selv og andre. De lærer strategier for å bli mindre sint, og håndtere sin egen aggresjon. Voksne responderer empatisk og gir barna støttende handlinger basert på barnets behov.

Alle blir sinte, men vi kan lære barna måter å komme seg gjennom det på. Eks. gå litt bort fra situasjonen, få være bittelitt i fred, så møte barnet med forståelse om at noe ble vanskelig, og roe barnet ned med å småprate, gi det noe det er glad i, bare puste rolig sammen, gjerne gjespe (det roer overraskende godt). Så kanskje barnet er mottakelig for å prate om situasjonen. Hva skjedde? hvordan var det for deg? 

Er barnet glad, er det fint å snakke om det, hva gjorde at du ble glad nå, hvordan kjennes det ut i kroppen. 

Jeg vil også minne om et hefte vi har lagd sammen dere foreldre tidligere. Her kom det opp ulike punkter vi har ansvar for å følge opp for at vi skal ha et godt psykososialt miljø. Noe dere kan hjelpe oss med er disse punktene:

1) Åpenhet om barnas psykiske miljø
Foreldre og personal gir hverandre tilbakemeldinger når det gjelder hvordan barn og barnegruppen har det. Vi ønsker lav terskel.

2) Søråsen barnehage er en «be tilbake» barnehage:
Dersom ditt barn blir bedt hjem til noen, så forplikter det at dere ber tilbake en gang i nærmeste fremtid. Dette sikrer at alle barn som ønsker det blir invitert med hjem til noen.

3) Søråsen barnehage arrangerer ulike sosiale sammenkomster:
Høstfest, Juletrefest, Foreldretreff, tur i skogen, sommerfest.
Dette gjør at foreldre og barn har mulighet for å bli kjent med hverandre. Snakk gjerne med noen du ikke har snakket med før!

4) Bursdagsinvitasjoner:
Å ikke bli invitert i bursdag kan virke ekskluderende for et barn.
Ta kontakt med personalet på avdelingen for å få en oversikt over hvilke barn du bør invitere.
Det er mulig å invitere hele avdelingen med personal hjem på dagtid.
I Søråsen ønsker vi ikke deling av kjønn som jente- og guttebursdag.
Bursdagsinvitasjoner leveres i postkasse hjemme hos barna. (ikke i barnehagen)

Hele hefte finner du på hjemmesiden vår under:  Dokumenter,  Barnas psykososiale miljø. Under dokumenter finner dere også Plan for psykososialt miljø fra kommunalt nivå.


Kropp, bevegelse og helse / Nærmiljø og samfunn
Valg (at de store barna kan velge hvor på huset de vil leke) starter opp nå fra september. Det er mange rom i barnehagen å leke på, og når alle disse er i bruk er barna godt fordelt og har god plass og tid å fordype seg i leken sin. Er det mange barn på en avdeling er det helt sikkert et sted det ikke er så mange. Vi følger, og leker sammen barn på andre avdelinger. Noen er store nok til at vi kan ringe og avtale at de kommer over selv for å leke.

Vi skal ha fokus på kroppen, bevegelsesleker med fokus på kroppsdeler, sanger om kroppen. Hode skulder, kne og tå og Jeg har to øyne er to aktuelle sanger, vi lager hinderløyper ute og inne. Allerede i august tegnet vi familien vår og snakket om ulike kroppsdaler. Utrolig fine tegninger fra alle "store barna".

Vi skal ha tre trafikk-uker i september. Når vi går tur snakker vi om hvordan vi forholder oss til trafikken. Vi vil ha samlinger, oppgaver og lek hvor trafikk er tema, blant annet sykkel-lek i utetiden med veier, skilt og ulike oppgaver.

Tips til foreldre: Følg trafikk-reglene:)

Natur, miljø og teknologi
Årstiden:
Høst er en årstid vi høster mye av naturen. Vi konsentrerer oss om grønnsaker, frukt og bær. Barna skal være med å lage noe av grønnsaker. Barna skal lære noe om hvor ulike grønnsaker vokser, hva som skal til for at de skal vokse osv.

Naturfenomen: På høsten blir det kjøligere (trenger mer klær) og tidligere mørkt (vi trenger refleks). Vi vil reflektere og undre oss litt sammen om dette, hvordan jorda og sola er i forhold til hverandre. Vi kan samtale om temperatur og klær.

Bærekraftig utvikling: Barna deltar i sortering av papp og papir fra annet søppel. Vi bruker oransje pose og pappcontaineren ute. Vi jobber også for at barna skal redusere forbruk av blant annet tegnepapir. Barna øver seg på å fylle arkene, og gjerne bruke baksiden også. Ved måltidet jobber vi med at de skal kjenne etter, og forsyne seg med det de orker å spise og drikke.

Aldersdelte grupper
Onsdager er gruppe- dag. Da møtes alle barna i barnehagen på hvert årskull i en egen gruppe. (Bort sett fra småbarna, de har sin faste gruppe hver dag). Gruppedagen er blant annet for at barna skal møte hverandre lettere på tvers av avdeling siden vi ikke er så mange i hvert alderskull på hver avdeling. Vi jobber for at alle gruppene skal ha en personal fra egen avdeling på gruppa, så de har en kjent voksen. Men det kan skje at det ikke er det hver gang, men det har vi erfaring på at også går fint. Alle barn er sammen noen barn de kjenner fra egen avdeling, og alle voksne på huset jobber kontinuerlig for å ha en god relasjon til alle barn i barnehagen. Vi har allerede hatt første gruppedag, og opplevde at barna hadde det veldig bra i de ulike gruppene:)


Småbarnsgruppa Les eget nyhetsbrev også for småbarna.


Maxigruppa
Les eget nyhetsbrev også for maxigruppa.


Div. info:
* Mandag 9.sep. Foreldremøte

* Tirsdag 10.sep. Maxiforeldremøte

* Su- arrangement tirsdag 24.sep fra kl.15.30. Nærmere info kommer.

* Skolens høstferie er i uke 40. Hvis noen skal ha dager fri er det fint hvis vi får vite det så raskt som mulig (fint om personal også tar fri når barn har fri)

* Utviklingssamtaler vil gjennomføres i (september og) oktober.