Barnegruppa

Barnehageåret er snart ved veis ende, og det er på tide å se tilbake på hvordan året har vært.

Vår pedagogiske modell med å samarbeide og leke på tvers av barnehagen har fungert meget bra i år. Da vi tok observasjoner tidligere i våres viste det at så å si alle barna er ute på «valg» og leker på andre avdelinger. Småbarnsgruppa gjør også dette, de siste månedene har de byttet på hvilken avdeling de er på i sin innetid, så de skal bli godt kjent i hele barnehagen de også. Mange av de skal over på «store- barn» fra høsten. 

Vi synes vi har hatt en fin barnegruppe, hvor vi har funnet gode og sterke rutiner, noe vi har trengt ekstra godt med denne barnegruppa, fordi det er barn med mange ulike toleransegrenser. Vi har vært tydelige på hva vi forventer av barna. Et lite eksempel; i staren av året hadde vi «fri/åpen» rekke, dvs når vi skulle gå på rekke skulle alle bare stille seg inn på en rekke. Dette fungerte dårlig, (da flere har sterkt konkurranseinstinkt 😊og gjerne vil være først) da gjorde vi endringer. Rutinen ble at vi heller sier navnet på den/hver enkelt som skal komme inn i rekka. Ingen protesterer på dette, da de vet at vi endrer rekkefølgen hele tiden. Et annet eksempel: vi setter oss alltid i garderoben når det skal skje en overgang, for eksempel før vi skal gå på fellessamling, før vi skal gå i samling, før vi skal på tur osv. det skaper en trygghet og forutsigbarhet mange liker.

Barna er veldig engasjerte og tar mye kontakt med voksne. De kan være ganske intense til tider, fordi de er ivrige og vil ha oppmerksomhet. Det betyr hvert fall at de er trygge og kan si ifra. Vi øver på at de oftere skal klarer å vente på tur, gjennom erfaring skal de oppdage at det blir deres tur også. Barna viser også mye kjærlighet og omsorg for hverandre, og hjelper hverandre. De er samvittighetsfulle, og ønsker å være gode mot hverandre. 

Hvordan jobbe videre? Alt tar tid å lære, vi fortsetter å ha forventninger til barna. Snakker ofte med barna enkeltvis og i fellesskap, om hvordan vi vil ha det sammen:)

Sosial kompetanse/tema 
Vi synes vi har mange lange lekeøkter hvor barna ikke trenger å bryte opp leken.  Dette skaper mer ro rundt gruppa, og mindre unødvendige forflytninger. 
Barnehagens arbeid med sosial kompetanse har felles utgangspunkt i temasamlingene vi lager for barna. Vi opplever at dette har stor felles verdi, det samler oss om noe betydningsfullt, og barna er veldig engasjerte. De får et empatisk blikk, og ønsker at det gode skal skje. At vi personalet bruker oss selv som skuespillere, opplever vi at gjør et ekstra bra inntrykk på barna.

Å ha noen gode venner/lekekamerater er noe av det viktigste av alt, og er et av målene i Søråsen barnehage. Det er sjeldent barn som ses alene, da er det i kortere perioder for å «hente seg inn», ta en pause, for så å komme i gang med lek igjen. Alle har noen de helst fortrekker å leke med, men vi opplever at de fleste klarer å leke variert og med mange ulike barn. Jeg har snakket med noen av 3-4-og 5 åringene, og de sier de har mange å leke med, så å si alle svarte flere enn tre/fire barn de liker godt å leke med. Det gjenspeiler det vi ser i hverdagen. Noen sier også at de har venner på andre avdelinger. 

Vi ser mye inkludering, barn som bryr seg/trøsting, hjelper til, og ikke minst leker i blandet aldersgrupper. Da læres de yngre opp, og får med seg gode egenskaper videre fra de eldre rollemodellene.

Det tar alltid en del tid før nye barnegrupper får «satt seg». Både de som har gått her i flere år, og de nye barna trenger alle tid på å bli kjent og trygg på hverandre. Utover vårhalvåret ser vi ofte best resultater av det vi har jobbet for. Alle har da etablert gode vennskap og kjenner styrkene og svakhetene til hverandre. De eldste barna begynner å «kjede seg litt» fordi de begynner å se fram til skolen, som det forberedes og snakkes mye om de siste par månedene i barnehagen.

Det skal alltid være åpent for alles følelser, og vi har støttet og veiledet barna for å takle sine ulike følelser. Som utgangspunkt for samtaler, har vi brukt temasamlinger, bøker, «Tett på» og Psykologisk førstehjelp, det er gode verktøy for å snakke om følelser. Barna er gode på å se andres følelser, og noen er også veldig gode på å snakke om sine egne. På intervjuene sa barna at de hadde det fint og gøy i barnehagen, feks. -Når jeg er med vennene mine. -Når vi går utenfor gjerdet og lager blomsterkranser, når vi har pysjfest, sommerfest, leser bøker, når jeg tegner, er på maxigruppa og fikk Bjørnis. -Når noen er glad i meg. -Når vi spiser. Når jeg leker med briomex. -Når det er pysjfest eller ha-med-dag. -Når jeg leker med vennene mine.  -Når du stryker meg på ryggen, kiler meg i halsen. -Hver dag, når vi er ute.

Barna sa de blir redd eller lei seg hvis  -Noen ganger, hvis jeg ser en stor edderkopp da tenker jeg på tarantella. Litt redd for at hoggorm skal komme. Og litt redd for brannalarmen. -Bare når pappaen min skal gå. Fordi jeg er glad i han. -Å gå på do alene, redd for å falle ned i do.
Noen ganger lei meg hvis jeg faller og slår meg, eller noen slår meg. Hvis det jeg prøver på ikke fungerer. Hvis jeg krangler med vennene mine.  -Når pappa går. -Bare når noen slår meg Da sier jeg ifra til voksen, jeg slår ikke igjen. - Det skjer ikke så ofte da. -Det var jeg ved lunsjen, jeg ville ha skalken, men en annen fikk den. -At noen slår meg, jager meg, erter (lager ertete stemme).

Hva gjør vi videre? Vi fortsetter å jobbe for at alle får være en positiv og god lekekamerat. Det betyr at barna skal føle seg verdifull i lek og aktivitet, og egne evner skal fortsette å styrkes i positiv retning. Vi vil at barnegruppa skal preges av omsorg og forståelse for hverandre, og at alle blir inkludert. Vi voksne må kontinuerlig observere og vurdere, og sette inn tiltak tidlig for å skape og vedlikeholde et positivt klima. 

Vi fortsetter med samme metode rundt jobbing med sosial kompetanse. Bort sett fra at vi i år har laget en fortelling selv, skal vi neste år igjen bruke en bok/bøker som utgangspunkt. Neste års tema blir «Bukkene Bruse». Bukkene vil møte på mange ulike utfordringer. 

Det vi savnet i år, var at barna i liten grad lekte ut historiene vi dramatiserte etter en fellessamling. De synes samlingene var bra, men det var vanskelig for dem å leke «rollene» i etterkant. Neste år tror og håper vi det blir lettere når det er kjente rollefigurer som Bukkene Bruse.

Fagområder
Vi har hatt ulike aktiviteter ute og inne som har gitt barna ferdigheter og opplevelser innenfor de ulike fagområdene.  I høsthalvåret hadde vi fokus på noen fagområder, under vårhalvåret har vi hatt fokus på de andre (les måned skrivene).

De siste månedene har naturlig nok natur, miljø og teknologi vært fagområdet vi har brukt mest. Fugler har det vært spesielt mye oppmerksomhet mot, da vi har hatt fugleunger i fuglekassa, og laget plakat med noen bilder. Mest opptatt har de vært av linerla som kom tilbake fra Afrika, den blir kommentert, og sett hver dag nå når den først har kommet tilbake:) Skjære, kråke, måke og svarttrost er også samtaleemner.

På spørsmål om de lærer noe i barnehagen svarte de: -At man aldri skal ta noe fra andres skuffer. At man ikke skal drepe meitemarker. -Ta salto på lekeapparatene, bli sprek. Lært meg å bli mer oppfinnsom. -Skli på brannstanga. -Balansere pinne på en finger. -Gå på ski på skiskolen. -Stupe kråke.  -Klatre i klatrestativet, ta fart på huska. -Hoppe, løpe.

Hva gjør vi videre? Fagområdene fortsetter å ha sin plass i barnehagens årshjul. Vi er fornøyde med måten vi jobber med fagområdene.

Kosthold
Barna smører mat selv ved lunsj-måltidet, noe barna liker veldig godt. Det er mye mestring i å klare dette selv, og sosialt ved å hjelpe hverandre og sende pålegg. Vi har ofte fine samtaler rundt måltidet, og alle barna svarte at de liker måltidene i barnehagen, de synes det er hyggelig og koselig å sitte sammen gode venner å prate. Vi har hatt ulike bordplasseringer gjennom året, og funnet gode løsninger så alle har noen de liker godt å snakke med rundt seg, men også noen de kan øve seg på å bli bedre kjent med. Dette har fungert veldig fint.

Vi har hatt månedens varm-mat, det sikrer at vi gir barna varierte og sunne erfaringer rundt mat. Alle retter skal ha en stor del av næringsrik mat, blant annet godt med grønnsaker. 

Hva gjør vi videre? Vi har brukt årshjulet vårt for kosthold i Søråsen barnehage, noe vi synes har fungert bra. Dette vil vi bruke også neste år, men vi skal være litt tidligere ute så vi bruker noe flere dager på forberedelsene.

Medvirkning
Barn er med å medvirke på sin egen hverdag ved at de opplever seg sett og lyttet til. De deltar og påvirker sin barnehagehverdag i samspill og relasjoner med andre. Vi har vært åpne for barnas meninger, tanker og ønsker, og tatt hensyn til disse. 

De har vært med på demokratiske valg over hva vi skal lage til mat, hva vi skal gjøre på avdelingsdag og hva vi skal gjøre i samlinger. Hver dag medvirker de på sin egen hverdag med å påvirke barn og voksne rundt seg, og leke med hva og hvem de vil. 

På spørsmål om hva barna liker å gjøre i barnehagen svarer de blant annet: -Leke på kjøkkenrommet, tegne. Liker å lage ting. -Og gå på trollstua å leke butikk, eller musehullet med Paw Patrol, og leke med vennene mine. -Liker å leke familie. -Leke med dyr på trollstua, og Paw Patrol på musehullet, og puterommet. -Fingerboards – Huske, leke i sandkassa, gå utenfor gjerdet. -Løpe og være i aktivitet. -At når det regner sklir man veldig fort på brannstanga. Sykle med racersykkel langs heeele gjerdet (forside og huskesiden). -Liker å leke familie. -Leke på klatrestativet, og sykle. -Finne forskjellige ting -Leke med vann.

Hva gjør vi videre? Det er viktig at barna får en forståelse av at de er med å påvirke sitt «barnehage- samfunn» og sin egen utvikling. Vi tar opp temaet medvirkning jevnlig på avdelingsmøter og ser blant annet på hvert enkelt barn sin mulighet til å medvirke. Barn tar ulik plass i en barnegruppe, hvordan kommer de forsiktige barnas medvirkning til syne, får alle den opplevelsen av medvirkning de bør? 

Foreldresamarbeid
Heftet om det psykososiale miljøet, er laget for å synliggjøre ansvar og forventninger til foreldre og personal, med tanke på å skape et godt psykososialt miljø og motvirke mobbing. Det skal gjøre det lettere for foreldre og personal å snakke om og dele informasjon om miljøet i gruppa/barnehagen. Blant annet å «be-tilbake» når barnet selv har blitt bedt bort kan virker styrkende på relasjoner mellom barn-barn og barn-foreldre, og det sikrer at alle kan bli bedt med hjem til andre hvis man har ønske om det.

Gjennom daglig kontakt i levering- og hente situasjoner, og gjennom utviklingssamtaler føler vi at samarbeidet med foreldregruppen er bra. Svar på brukerundersøkelsen viser at foreldre stort sett er godt fornøyd med informasjon og tilbakemeldinger.

Hva gjør vi videre?  Vi er glade for at dere tar en telefon hvis dere ikke får sagt det dere tenker på ved levering eller henting, flere gjør det. Det er bra! Den daglige kontakten er vesentlig for barnas trivsel og voksnes oppfølging av barna. Vi er fornøyd med samarbeidet da vi opplever at dere er raske med å si ifra hvis dere lurer på noe, eller ønsker å ta opp noe, og gir tilbakemeldinger på det vi jobber med. 

MyKid
Det ligger mange fine bilder av deres barn på Mykid. Hvis dere ønsker å ha noen av disse, må de lastes ned før 1.juli. Etter dette får dere ikke lastet de ned, de slettes etter hvert barnehageår. 

 
GRUPPA NESTE ÅR:
Barnegruppa

2023 barn: 2 barn. To gutter (nye)
2022 barn: 2 barn. To gutter (en ny)
2021 barn: 6 barn. Tre gutter (en ny) og tre jenter (en ny)
2018 barn: 3 barn. Tre jenter
2017 barn: 4 barn. Fire gutter

Personalkabalen 
Vi gjør ingen endringer i personalkabalen på Smørøyet denne gang😊Men endringer kan likevel forekomme av ulike årsaker, vi er et felles hus og er gode på å hjelper hverandre og finne best mulig løsninger for barnehagen.

Adele 100% 
Axel 100% 
Andrea 90% 
Janet 100% (følger også småbarnsgruppa)


Med dette ønsker vi alle barn og foreldre som slutter LYKKE TIL VIDERE
 
TIL ALLE, GOD SOMMER :)