Nå skal barna få erfare hvordan de kan bruke alt de har lært igjennom året til å løse dilemmaer.

Dragen er på plass og holder på å lete etter egget sitt, det blå egget er jo borte.  Han var rasende over at det mangler et egg og han vil finne synderen.  Han går rundt og leter og anklager en due, en hund og det han kan komme på og samtidig så høres det ut som at han planlegger hevn.
«Hvis jeg finner den som har tatt egget skal jeg…  SPRUTE ILD på håret så han eller hun eller den MISTER HÅRET.  Jeg skal TRÅKKE på tærne – og om det har FIRE bein så blir det MANGE tær!  Eller jeg kan skremme SKIKKELIG!»

Dragen forsvant avgårde mens han ropte «Er det DU som har tatt egget mitt??»

Etter at dragen forsvinner så kommer Keiserinnen luskende med egget.  Hun virker usikker og går og prater med seg selv.  Hun ser på redet og vil legge det tilbake.  Men tør hun?  Hun diskuterer med seg selv og det er tydelig at hun kjenner på dilemma:

 «Kanskje jeg bare kan legge det her og løpe?»

Hun blir usikker…

«Men da kan jo egget fryse…?»

«Men dragen er sint, jeg vil vekk!!»

«Men da finner kanskje ikke dragen egget sitt.»

Keiserinnen ender opp med å legge fra seg egget og løpe.  Men idet hun løper unna kommer dragen brølende: «HVOR ER EGGET MITT!?!?!»

Keiserinnen stivner til, blir bleik som en snøball i mars og spiller uskyldig: «Jeg har ikke sett det. Jeg har ikke tatt det.»

Dragen skuler på henne og anklager henne, men hun bedyrer sin uskyld.  Dragen begynner å tro på Keiserinnen og etter litt så begynner han å anse henne som en venn og en som er til å stole på.

Men plutselig får dragen øye på egget som ligger på bakken og tar det opp: «ÅH – DER er jo EGGET MITT!!  Lille venn! Åh, så glad jeg ble nå.»

«Var det DU som tok det?  Nei, DU tar vel ikke egget – du er jo en VENN» sier dragen til Keiserinnen.

Dragen begynner å slite med om han skal være glad for å ha fått egget tilbake eller om han skal være sint for at det var borte.

Keiserinnen bedyrer sin falske uskyld mange ganger, og nå begynner hun å ta æren for at egget er tilbake.  Dragen på sin side blir da mild som et småstressa lam og han blir veldig glad for hjelp fra Keiserinnen.  Keiserinnen på sin side begynner å bli litt usikker igjen og drar litt på det – kanskje hun vet hvem som har gjort det…?

Da blir dragen litt sinna igjen og Keiserinnen prøver å kaste mistanken over på Bulder og Elsa.

«HVEM er dét??» spør dragen.  Keiserinnen på sin side blir litt usikker igjen og sier hun er litt usikker – hun husker i HVERTFALL ikke hvor de er!  Dragen blir rasende på Bulder og Elsa og forteller hva han skal gjøre med dem.

Elsa prøver forsiktig å formilde omstendighetene: «Kanskje vi ikke trenger å tenke mer på det nå? Nå har du jo egget, og alt er bra? Og jeg har jo hjulpet deg..»
"Ja - du er en GOD VENN" svarte dragen, men dragen er ikke til å stoppe: Han maser om å få vite hvor de bor og hvilke fæle ting han skal gjøre med dem.

Elsa vil ikke si hvor de er og later som at hun ikke husker.

Men så finner dragen kartet.  Der kan han se alle som har vært med i den fantastiske fortellingen vår og så finner han ut hvor Elsa og Bulder er.  Man kan se sinnet vokse hos dragen og plutselig så gir han egget til den eneste han stoler på; Keiserinnen.
..og så løper han avgårde mens han pønsker på skumle planer.

Keiserinna kryper opp til redet, og blir fristet til å ta egget, men der kommer hun på at det er gode gjerninger som gjør at hun får ferdighetsmerker og farger i tryllestaven og hun ramser opp alle hun har hjulpet på sin vei..

«Jeg må jo gjøre en god gjerning for å få tak i de siste fargene.  Jeg må hjelpe noen. Men hvem???»

Keiserinna kommer på at det neste gode hun kan gjøre er å redde Elsa og Bulder

Hun må komme fram før dragen.

Hun legger det blå egget trygt i redet og sniker seg andre veien enn den dragen løp.