Målet denne gangen var at barna skulle få lære litt om å oppleve glede over egen og andres mestring samt at en kan tørre å prøve nye ting.


Elsa og Bulder kom ruslende, litt stressa og usikre og så seg rundt. De hadde med kartet i hånda og de fulgte dragespor..
«SE – her er det flere dragespor» utbrøt Elsa.
«Nææææh – kanskje vi heller skulle prøve å gå andre veien» svarte Bulder mer forsiktig.
Og sånn fortsatte det; Bulder virket litt redd, mens Elsa var tøff og målrettet.
«Nå har vi fulgt sporene langt men ikke funnet Keiserinna» fortsatte Elsa.

Og sannelig kunne vi se dragen som klatret oppe på lekeskuret.


Sporene tok slutt og de stanset og så seg rundt. Skrekkslagne oppdaget de et stort dragerede.
«Ånei! Vi er her hvor dragen bor!» utbrøt Bulder.
Begge ble redde for at Keiserinna var spist eller svidd.
«Det lukter vel litt svidd her?»

Elsa var oppsatt på å finne Keiserinna og tryllestaven. Hun hadde jo gjort klart alt for å trylle blått for henne..
Etter mye fram og tilbake og diskusjon mellom Elsa og Bulder, så bestemte de seg for å sjekke oppi redet hva som hadde skjedd.

Elsa fant en stige og fikk med Bulder på å forsøke å sette den opp.  Det gikk ikke sånn videre bra for Bulder har nok aldri satt opp en stige før.  Men sammen så klarte de jammen å få det til og de gledet seg veldig over hverandres mestring.

Men hvem skulle klatre opp? Bulder hadde jo høydeskrekk og Elsa; hun hadde jo kjole.... Men de fant ut av det på et vis.... De argumenterte, brukte stein-saks-papir og alt annet de kunne komme på, og de bestemte at Bulder skulle opp på stigen mens Elsa skulle holde og støtte.

«Dytt på meg, så skal jeg klyve opp og se!» sa Bulder nesten litt ivrig.
Elsa hjalp og støttet Bulder, som var redd men opplevde mestring.
Bulder tittet over rede-kanten og utbrøt «Åh! Hva er det jeg ser! Store egg som er ti ganger så stor som sola!»
«Å, da er det drageegg!» sa Elsa.
«Er drageegg farlige?» undret Bulder.
«Neida, men da er nok ikke dragemor langt unna!» svarte Elsa
«Å jøje oss!» utbrøt en nervøs Bulder.

Nok en gang kunne vi se dragen.  Hun lusket litt rundt ved sklia der hun lette etter noe.

Bulder talte eggene, og fargene, og da fant de ut at det var egg i alle regnbuens farger, men at det manglet ett egg.

«DET BLÅ!» utbrøt både Elsa og Bulder.

«Finner du noen spor etter Keiserinnen da?» spurte Elsa.
«Neeeei...  Eller JO; jeg fant jeg fant» sa Bulder og holdt opp en kartbit og litt gullhår...  «Keiserinna har vært her, men er ikke her lenger.»

De bestemte seg for å komme seg unna,.

«Bulder, SÅ du det?» spurte Elsa og pekte mot forsiden.
«Nei, hva da?» svarte Bulder skremt.
«Det var noe som løp skikkelig fort!» svarte Elsa.
«Da var det sikkert noe farlig..» ropte Bulder.
«Troro du det var dragen??» undret han.
«Jeg vet ikke.  Det hadde lilla kappe og gullhår....» sa Elsa litt undrende.
«Nei, det ligner ikke på dragen...»
«Kan det være???» sa de og kikket på hverandre før de begge utbrøt «KEISERINNA!»
 De løp avgårde etter henne mens Elsa ropte «Jeg har blåfarge til deg. Veeent!»

Med ett var de borte og det var helt stille.  NESTEN helt stille, for det var en som ikke hadde dratt.  Det var Dragen.  Den hadde ikke sett noe til Elsa og Bulder og nå fortsatte hun å lete.
«HVOR ER EGGET MITT???» ropte hun for seg selv mens hun gråt.  Til slutt gikk hun gråtende avgårde – andre veien enn det Elsa og Bulder gjorde.