Historie

Mosby ligger helt nord i Kristiansand og om lag 2000 mennesker bor her. Navnet Mosby Oppvekstsenter kommer fra 2013 da Dyrestien barnehage ble etablert på Mosby skole. Skolehistorien begynner i 1854 - før den tid var det omgangsskole på Mosby.

I 1854 inviterte Oddernes kommune torridølene til møte for å diskutere etablering av fast skole i bygda. Kommunen var pålagt etter loven å gå bort fra omgangsskole og innføre fast skole. Stedsvalget engasjerte stort. Folk trakk et lettelsens sukk da det ble vedtatt å bygge to skoler med to selvstyrte skolekretser – en på Augland  og en på Mosby (Øvre Torridal skole).

Skolen på Mosby stod ferdig i 1856 med ett klasserom og et rom til pedellen (læreren). Bygget ble betydelig utvidet i 1890.
Skolen lå der undergangen til Høllen er i dag – mellom jernbanen og veien. I 1856 var ikke jernbanen kommet og det lå da et stort åpent jorde ned mot Høllen. Mange vil huske bygget som «gamle Torheim».
Veien var skolegården
I 1894 – 40 år etter at skolen startet – kom jernbanen, og skolen ble liggende mellom veien og jernbanen. Dette plaget verken elevene eller foreldrene. De brukte veien som skolegård og lekeplass, selv om det etter hvert kom biler forbi. Det var spesielt spennende når direktøren på Høie, Oscar Jebsen, kom forbi i bilen sin. Da ble undervisningen avbrutt og elevene løp ut for å se han kjøre forbi. Skolehverdagen bød også på oppgaver som å bære ved, ettersom vedskjulet til skolen lå på andre siden av vegen. Det hørte til ordensmannens oppgave å holde fyr i ovnen og hente ved. Utedoen var også på andre siden av vegen, så det var visstnok en del elever som brukte god tid til do når det ble for kjedelig i klasserommet.
Kommunen ville bygge ny skole på Øvre Mosby
Fra slutten av 1890-årene økte elevtallet på skolen på grunn av at mange flyttet til Mosby. Høie Fabrikker var i vekst, og folk fra andre kanter av landet og Sverige kom for å arbeide på Høie. Det ble bygd mange boliger på Høie og Øvre Mosby. Nedre Mosby og opp til Trekanten hadde vært et sentrum med butikker, skysstasjon, bakeri og jernbanestasjon. Sakte, men sikkert ble tyngdepunktet trukket lenger nord. I 1910 begynte skolen å bli i minste laget, og da måtte skolen leie lokaler i Jacob Endresens bakeri, som lå på andre siden av veien. Men folk i bygda ønsket likevel ikke en ny skole! Imidlertid hevdet Oddernes kommune at skolen ikke kunne utvides slik den lå klemt mellom vei og jernbane, så de ville bygge ny på Øvre Mosby.
Hard kamp mot nybygg
Men dette skjedde ikke uten kamp. Skolekretsene var tilnærmet selvstyrte og hadde egne skolebudsjetter som ble styrt lokalt i kretsen. Dette bidro til at folk i bygda var spesielt opptatt av skolen, og folk møtte fulltallig opp når skolemøter ble holdt. Engasjementet om ny skole ble så heftig at skolekretsen saksøkte kommunen som hadde påtvunget dem å bygge ny skole. Skolekretsen på Mosby tapte og måtte til og med betale saksomkostningene. Temperamentet var skyhøyt, og styret i skolekretsen – unntatt formannen – nektet å flytte innboet over i den nye skolen. De dro i hver sin ende av pultene. Det gikk så hardt for seg at skoledirektøren måtte true med lensmannen. Barna på Mosby lekte i denne tida «kretsmøte» og var høgmælte og sinna, kunne en lese i Fædrelandsvennen.
Ny skole på Øvre Mosby
Men til skoleårets begynnelse i 1913 stod den nye skolen ferdig, omtrent der skolen ligger nå på Øvre Mosby. Sindige Mosby-folk la konflikten bak seg, og den nye skolen ble godt mottatt.
1920-årene var en strevsom periode i Norge, og Oddernes kommune hadde hatt sine utfordringer ved at Kristiansand kommune gjorde krav på Lundsiden. Dette var en vanskelig sak, og det endte opp med at Oddernes kommune måte gi fra seg Lund. Her var de største skatteinntektene, og selv om kommunen vår fikk en kompensasjon, følte mange at dette hadde vært et rent overgrep. Bygdene i Oddernes kommune – Flekkerøy, Justnes, Vågsbygd styrket sine identiteter, og i Torridal ble det faktisk gjennomført rundspørring om å bli egen kommune. Skolene bidro til å styrke bygdenes identitet, og folk kjempet derfor for å styrke skolen.
Skolen ble flyttet på jernbaneskinner
I slutten av 1920-årene ble det etter hvert stilt krav om å utvide skolen på Mosby med gymsal, dusjer, sløydsal og skolekjøkken. Som nevnt hadde kretsene egne budsjetter, og i 1930 hadde Mosby skolekrets 17 000 kr på bok. Dette var et godt argument for utvidelse. Kretsen foreslo å flytte skolen fra veien og innover mot Håmoen for å kunne grave ut kjeller og derved få en egen etasje med klasserom på kjellernivå. Ved å flytte skolen sparte de også tomteprisen en ellers måtte betalt ved å bygge et annet sted. Skolegården ble også større selv om gymsalen tok en del av lekeplassen.
Skolebygget ble flyttet på jernbaneskinner og skrelte tømmerstokker utlånt fra Lumber. Kraftige taljer ble skaffet til veie i forbindelse med at Sørlandsbanen var under bygging. Det var et dristig opplegg, men vellykket og godt utført av dyktige tømmermenn fra Mosby.
Moderne skole i 1935
I 1935 stod skolen ferdig til en pris av 50 000 kr. Mosby hadde fått en moderne skole på alle måter. Øverste etasje ble utvidet med kvist som gav plass til leiligheter for pedell, 1 lærer og en leilighet for kvinnelig lærer i gymnastikkbygget. Dessuten hadde skolen fått eget lærerværelse; noe som slett ikke var vanlig. Det vakte oppsikt at skolen fikk «centraloppvarmingsanlegg» – som sparte skolen for 16 mål ved i året.
Dusjanlegget skapte debatt
Dusjanlegget under gymsalen førte til heftig diskusjon i skolestyret fordi skolebestyrer Berge mente det var farlig for barna å betjene varmtvannet selv. Han fremmet forslag om 1 kran som læreren skulle betjene. Skolestyret klarte ikke å bli enige om dette og sendte forslaget videre til diskusjon i formannskapet, som besluttet 1 kran betjent av læreren. Lærerstyrt dusj var vanlig i mange år etterpå. I løpet av 1920-årene begynte nye, unge lærere som skulle komme til å prege skolen og bygda i mange år. I 1925 ble både Søren Oftebro og Margit Skraastad Berg ansatt.
Tyskerne okkuperte skolen
Under krigen ble dessverre skolen okkupert av tyskerne, og elevene måtte gå på skole på bedehuset og på Torridalsstova . Det fortelles at Mosby skole ble sterkt vandalisert av tyskerne og at omfattende reparasjoner måtte til i 1945.

På 1950 og 60-tallet ble det bygget nye bygg mot Venneslaveien og Kiledalen. På 1980-tallet ble det røde "ungdomsskolebygget" reist med gymsal, kunst- og håndverksrom, skolekjøkken og klasserom.

I 2007 åpnet ny ungdomsskole på Hommeren, og elevtallet på Mosby gikk naturlig nok ned. Kommunen gikk gjennom skolestrukturen og ville legge ned Mosby skole. Da reiste bygdefolket seg. Skolen skulle få leve. Det var mye ledig plass, og i 2013 ble det opprettet barnehageavdeling på skolen. I 2015 ble Mosby barnehage i Mosby ringvei del av oppvekstsenteret og arbeidet med å planlegge nytt bygg ble satt i gang.

Vinteren 2019 flyttet skolen i brakker ved Torridal skole, barnehagen til Høietun og de gamle byggene ble revet. Reguleringsplan for nytt oppvekstsenter ble vedtatt i bystyret 19. juni 2019. Anbudsfrist for bygging ble satt til 6. september 2019. Skanska vant anbudet og kunne overlevere bygget 22. juni 2021.

Ved skolestart 19. august 2021 var Mosby Oppvekstsenter samlet under ett tak. Den offisielle åpningen var 21. september 2021. Ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap), som gikk på Mosby Skole på 1970-tallet, klippet snoren.

Kilder:
Anders Benestvedt, Torridal Historielag
Kåre Rudjord: Oddernes bygdebok. Bygdehistorie. Kristiansand kommune 1974
Skolebestyrer Berge uttaler seg til Fædrelandsvennen 4.04.1935. Fædrelandsvennens arkiv
Utskrift av skolestyredokumenter i Oddernes kommune