Når barn føler seg trygge, vekkes nysgjerrigheten og de ønsker å utforske og lære om verden rundt dem.Før de begynner å utforske trenger barn en følelse av at foreldrene støtter oppdagelsesferden deres.

Selv små barn gransker sine foreldre nøye for å finne ut hva som er trygt og hva som er farlig.

Dette er noe de ikke selv tenker over, men som skjer helt automatisk og over tid vil barnet selv lære seg hva som er trygt og hva som er farlig. Barna ser etter om foreldrene er oppmerksomme på hva de gjør og om de gir den beskyttelsen barnet trenger, og med støtte fra foreldrene kaster barna seg inn i store opplevelser.

De kan vandre tvers over rommet eller utforske hva som er bak sofaen.Selv om barnet utforsker og beveger seg bort fra den trygge voksne, så betyr ikke det at barnet ikke trenger den voksne der. Mens barna utforsker trenger de foreldrene like mye som når de sitter på foreldrenes fang.Hvis foreldrene blir utilgjengelige vil barnets utforskning stoppe opp.

Den nedre delen av sirkelen handler om hvordan foreldrene kan være en trygg havn å vende tilbake til når barn er slitne av å utforske eller opplever en situasjon som utrygg. Da trenger de at foreldrene tar over og avslutter utforskningen. Som regel er det nok at foreldrene viser barnet at det er velkommen tilbake. Andre ganger kan barnet gi foreldrene et signal om at de ønsker beskyttelse og trøst. Noen ganger er det reell fare på ferde, mens andre ganger er barn redde uten at det er noen reell fare, men kan likevel trenge trøst fra foreldrene.

Små barn trenger også hjelp av foreldrene til å systematisere indre opplevelser. Behovet for systematisering kan komme fra å være sliten, sulten, frustrert, skremt, trist osv. Barn trenger hjelp av foreldrene til å lære å håndtere sine egne følelser, slik at de ikke blir overveldet. Ved å være en rolig og trygg voksen som støtter barnet og setter ord på det barnet opplever hjelper du barnet til å gradvis selv klare å roe ned intensiteten i sterke følelser.

Trygghetssirkelen kan være en god modell for å hjelpe  med å forstå og møte barnets behov.  Det kan være lurt å starte samtalen med å vise sirkelen og kort forklare tilknytning.

Å se – hva la du merke til?Først kan vi rette søke lyset mot det vi kan se – det som er mulig å observere. Legg merke til hva barnet gjorde. Hvordan var ansiktsuttrykket og kroppsspråket til barnet? Hva snakket barnet om og hvordan var tonefallet? Hvor henvendte barnet seg med blikk og kropp?Å gjette – hva tror du? Hva tror du barnet følte? Hvor tror du hun/han var på sirkelen? Hva tror du hun/han trengte? Tror du det var et øyeblikk da du skulle følge behov eller ta ledelse? Hvordan var dette for deg?

Et eksempel på hvordan trygghetssirkelen kan brukes (Øyvind og datteren Thea på fire år): 

Øivind sitter sammen med helsesøster etter vaksine.Helsesøster: Hva la du merke til at Thea gjorde når jeg skulle sette vaksinen?Øyvind: Hun satt og lekte. Så tok jeg henne på fanget, og så satte du sprøyten.Helsesøster: Kan du huske hvordan hun satt på fanget ditt? Hvordan var kroppsspråket hennes?Øyvind: Hun satt på knærne mine og så på deg.

Helsesøster: La du merke til hva hun sa og hvordan stemmen hennes var?Øyvind: Kanskje hun protesterte litt, nesten ynket seg. Også gråt hun da du satte sprøyten. Men det gikk fort over da jeg viste henne noen leker.Helsesøster: Du nevnte at hun nesten ynket seg litt før hun fikk sprøyten, og så gråt hun da hun fikk den. Hva tror du hun følte da?Øyvind: Nei… (han drar på det). Det var nok vondt, og så var hun kanskje litt engstelig.Helsesøster: Litt engstelig?Øyvind: Ja, hun ynket seg litt liksom, og kroppen nesten skalv litt.Helsesøster: Så flott at du har lagt merke til alt dette. Hvor tror du hun var på sirkelen da?Øyvind: (ser ned på sirkelen og tenker seg om). Hun var jo nede.Helsesøster: Hvis du ser på disse fire punktene, hvilke synes du passer best. De kan være med på å fortelle oss hva hun trenger.Øyvind: Nei … (tenker seg lenge om). Trøst kanskje, og beskyttelse.Helsesøster: Ja, det høres meningsfullt ut.Øyvind: Jeg viste henne noen leker, og det fungerte jo bra. Hun stoppet å gråte da.

Helsesøster: Det høres ut som du tenker at hun var engstelig og trengte både litt beskyttelse og trøst. Tror du hun kunne merke at du følte med henne på denne måten?Øyvind: Nei, kanskje ikke.Helsesøster: Jeg tror ofte at vi foreldre kan hoppe over å vise barn at vi forstår og føler med dem.

Trygghetssirkelen viser oss at barn har behov for at vi tydelig tar dem imot nede på sirkelen. Det er jo viktig å hjelpe barn tilbake i lek slik du gjør, men først trenger barn at vi forstår og føler med dem. Da bidrar vi til å skape følelsesmessig kontakt. Samtidig skaper vi mening og sammenheng slik at barnet kan forstå egne følelser etter hvert. Vi lærer dem også at de kan komme til oss med det de føler, uansett hva det er.Øyvind: Ok, så du sier at hun hadde trengt mer trøst før jeg viste henne lekene.Helsesøster: Ja nettopp. Hvordan liker hun å bli trøstet?Øyvind: Hun liker at jeg stryker henne på ryggen.Helsesøster: Hva mer kunne vært godt for henne, tro?Øyvind: At jeg snakket beroligende til henne, kanskje.Helsesøster: Det høres fint utHvordan ville det vært for deg, tror du, å stryke på henne og snakke trøstende til henne.Øyvind: Det hadde vært fint, det. Nå som jeg er mer bevisst på at hun trenger det. 

[1] Moe V., Slinning K, Bergum Hansen M, Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo 2010, Gyldendal Akademisk[2] Melsom, H:

Trygghetssirkelen. I Holme, Valla, Olavesen & Bergum Hansen: Helsestasjonstjenesten. Barns psykiske helse og utvikling. Gyldendal 2016