Dialogisk lesing og språkgrupper

Fra 2017-2020 hadde vi et eget prosjekt drevet med midler fra fylkesmannen knyttet til dette. Prosjektet var særlig rettet mot to/flerspråklige barn- der man benyttet dialogisk lesing som metode for å styrke ordforrådet  og språkforståelsen hos barna, samtidig som man ønsket at denne typen medlesning/samtale rundt boken skulle skape leseglede hos barna, noe som igjen gir en positiv virkning inn i barnas skolegang.  

I etterkant av prosjektet har vi jobbet mye med å videreføre dette arbeidet og med å fortsatt et tilbud med dialogisk lesing i små  lesegrupper. Dette fordi vi så at barna som deltok i prosjektet fikk en tydelig økt språklig bevissthet og nysgjerrighet på språk på en annen måte enn før. De fikk også dypere forståelse av ordene, samt større variasjon og kompleksitet i språket de bruker.

En viktig årsak til at vi ønsker å gi barna mulighet til å delta i lesegrupper er at vi ser at barn som ikke behersker språket godt ofte opplever at det er vanskelig å ta sin plass i hverdagsaktiviteter og lek når de ikke helt forstår hva som skjer. Dette kan være lettere i mindre grupper som fremmer trygghet. Barna trenger språklig støtte fra personalet gjennom dagen for å få felles opplevelser med venner og da en rikere barndom.    
Når vi velger bøker til bruk i lesegrupper er vi bevisste på at dette er bøker med god kvalitet, og som gir mulighet for gode samtaler rundt bilder og/eller tekst. Vi trekker også ut noen såkalte fokusord knyttet til boken. Dette er gjerne det som kalles Type 2 ord. Mens Type 1 ord er ord barna lærer seg gjennom hverdagsspråket. De fleste barn lærer seg disse i førskolealder og de første skoleårene. Eksempler på slike ord er å vaske, tyv og sykle.(Slike ord jobber vi med i gruppene med de minste barna, og med barn som kan lite norsk språk.) Type 2 ord er ord som ofte brukes i ulike litterære tekster og i vårt tilfelle barnelitteratur. Det kan være ord som ulykkelig, variere og for eksempel struktur, ord som vi ofte ikke hører i dagligtalen. Disse ordene jobber vi med ved å samtale med barna for å skape dypere forståelse for ordenes betydning. (Type 3 ord er mer avanserte fagbegreper, og gjelder ikke for barnehagebarn)
Den norske barnehagemodellen er veldig god, blant annet på grunn av lekekulturen. Men det kan i noen tilfeller være er svakhet at barna  i stor grad får velge aktiviteter selv,da noen barn  da helt velger bort det å «bli lest for». Barn som ikke er vant til å bli lest for hjemme velger gjerne andre aktiviteter i barnehagen og. Dette er viktig for personalet å være bevisst på , slik at alle barn får delta og får erfaring i den fantasiverdenen og berikelsen det er å fordype seg i god barnelitteratur. Dette er også med på å oppfylle barnehagens samfunnsmandat knyttet til sosial utjevning.
Deltakelse i lesegrupper er altså bra fordi
Det gir økt språklig bevissthet.
Bedret kvalitet i språket
Økt selvfølelse
Språkferdighetene hos det enkelte barn blir bedre inn i skolen
Bedre ordforråd
Og ikke minst: samhold og glede gjennom felles fokus ,felles forståelse og felles opplevelser. 
 For personalet har arbeidet rundt språkprosjektet, og med språkgrupper bidratt til viktig (og stadig pågående) kompetanseutvikling